"Menneskets dilemma er å ikke ha det slik det innerst inne ønsker å ha det. I 1667 utkom den episke engelske dikter John Miltons verk Paradise Lost, og fire år senere, i 1671, kom boken Paradise Regained. I Forkynneren 3:11 skriver Salomo følgende: ”Også evigheten har Han (Gud) lagt i menneskenes hjerter.”

Lengselen etter noe rent, opphøyd og evig, en tilværelse fjernt fra det vi i dag opplever, har vært drivkraften i mye av den kunsten som har rørt mennesket opp gjennom århundrer. Når Richard Wagner skrev operaen Tristan og Isolde, var dødslengselen i kjærlighetsduetten mellom de to, Liebestod, egentlig livslengsel.

Vårt korte, uforløste liv i en kynisk og brutal verden, er egentlig ikke det fantastiske kunstverket Mennesket verdig. Når dette dilemmaet gjenspeiler seg i kunsten, rører det oss fordi det trøster oss. Det blir som en mild sommervind som stryker oss kjærlig over kinnet, slik vi kanskje husker den fra de gangene vi oppdaget livet midt i en sol fylt blomstereng, som barn."

- Arne Paus