Stornes debuterte i Kunstnerforbundet i 1967. Han arbeider med ulike grafiske teknikker, foruten maleri, innenfor et bredt motivregister, hovedsakelig konsentrert om mennesker og landskap. Alt etter motiv og innhold veksler han mellom et realistisk, noen ganger satirisk uttrykk og en drømmende, poetisk surrealisme. Bildene er figurative men sjelden naturtro. De kan være sammensatt av fragmenter fra forskjellige opplevelser, landskapsutsnitt og drømmesyn. Han lager like gjerne små, intime skildringer, som store syntetiske komposisjoner. Noen ganger konsentrerer han seg om det ensomme, kontemplative mennesket, andre ganger kan bildene være en hyldest til den aktive, kraftige arbeidsmannen. I 1970-årene var S. svært aktiv i kunstpolitisk arbeid og i kunstnernes organisasjonsarbeid. Etter å ha vært bosatt i Oslo i 16 år slo han seg i 1975 ned på Ogna i det legendariske Hiorts pensjonat, som ble omgjort til atelier og bolig. Fra da av kom Jærnaturen og det spesielle lyset der til å bety stadig mer i hans produksjon. Han kretser rundt motiver fra havnene og fyrene, foruten slettelandskapet med rullesteinsformasjoner og tunge skyer som bygges ornamentalt opp omkring mennesker, hester og hus. I de grafiske arbeidene eksperimenterer S. med ulike teknikker, men strekens mulighet som uttrykk er oftest maksimalt utnyttet.
(nkl.snl.no)